歌词
Vinden rir over jorden
Den gamle går krumbøyd bort
Lyngen står sta og stritter imot
slik den alltid har gjort
Guds veldige fot har tråkket
landet øde og flatt
Vinden fører den gamle av sted
og dagen luter mot natt
Den gamle mumler en salme
lavt med sprukken røst
og synker et sted mellom himmel og jord
ned i Guds grådige høst
Heilo og spove klager
sturende mellom siv
Lynglerker skjelver opp og ned
i bønn for et fattig liv
Alt er flyktig som vinden.
Den rir mellom sør og nord.
En torvmyr gaper til himmels
glemt av den gamle som fòr
Regnskyer jager blygrå
over skumringens hav
Guds åndedrett halser som hunder
med lenkene hugget av
Steinene lukker mose
over størknende flir
Lyngen biter seg karrig fast
forbitret, forsømt – og forblir!
