Lyrics
Det drypper sakte og bakken er svart
Den er som ditt åsyn, kaldt og hardt
Natta den viker, den viker for eterens støy
Og med sine minner hugen fløy
Værslitt i månenedgangens fang
Alt var skarpere første gang
Og alt er glemt
I det grå riket
Det grå riket
I det grå
I hugens dyp, under røttenes land
Løynd bakom segner som ingen lenger kan
I haugen der, under steinene, og under det bleike gras
Der sitter de gamle i fullsatt stas
Her er alle de som døde i gammel tid
Men inn i den haugen kommer ikke vi
Vi grov våre liv i den grove bark
Og tro våre føtter på gammel mark
Sangen vår fastnet til furene, den lever i treets sinn
Men hvem har vel øyne til å skue derinn
Stiene her har aldri grodd igjen
Du kan ikke vandre til ende den brukne gren
Og alt er glemt
I det grå riket
Det grå riket
I det grå
Alt forsvinner
Alt blir borte
Natta mørkner, stor og tung
Langt over stupets rand
Det er så langt, så langt
Tomme for tomme
Alt forsvinner
Alt blir borte
I natt så drømte jeg en gammel drøm
I drømmen var sølvrørsla som en strøm
Vi vandret isammen og du, du satte spor
La jeg også merker i din jord?
Riket var ikke fullt så grått
Om det ikke var mitt, men om det var vårt