Lyrics
Det var kaldt den natten, mørk var bakken
Stålet kjentes iskaldt der det rispet over nakken
I galgetrærne henger mange som noen der ute trenger
Som reiser rundt blant venner ingen kjenner lenger
Det var ingen klare farger, intet lys, ingen høren
Jeg våknet av mitt eget blod som stille rant i døren
Hvor går du? Kjære deg, vår tid vil ende her i nord
Og vi skal leve resten av vårt liv i moder jord
Hver dag går det noen tunge skred i alle fjeller
Grønne daler bugner av den nye vårens feller
Det er det samme hva du ser i fremtiden du skaper
Samme hvem som vinner; alle taper
Vi er kanskje mange, vi er kanskje frender
Men alt vi har å holde i er hverandres hender
Det hvirvler søte sanger rundt hver aften jeg skal kvelde
Om hvordan livet er et åte og vårt samhold bare er en felle
Rens vannet, vi må kjempe sammen
Vi gror fra hver vår side av den samme stammen
I morgen starter et nytt liv og vi kan hate våre neste
Men jeg har ingen hatet fiende igjen å miste
Rens vannet og se klart igjen
Vårt fort vil sakte rase ut i nattestemningen
Men vinden tenner stille grender, det vi var vil falle
Før i tiden var vi mange, men før det så var vi alle